ARENDALSUKA
Sjøfolk står
høyt i kurs i norsk næringsliv
Ny rapport fastslår nok en gang at norsk næringsliv i veldig stor grad etterspør operativ maritim kompetanse, men næringen er ikke flinke nok til å rekruttere kvinner.
FOREDRAGSHOLDER: Syver Grepstad
Jogvan H. Gardar
Maritim kompetanse sto på dagsorden under et storstilt arrangement om bord på «Statsraad Lehmkul» i begynnelsen av Arendalsuka.
Kommunikasjonsleder Syver Grepstad i Norsk Sjøoffisersforbund slapp under konferansen «Stiv kuling – all hands on deck» flere nyheter fra forbundets rapport «Sjøfolks karriereveier til sjøs og på land», som lanseres senere i høst.
Stabilt høyt
– NSOF gjennomførte tilsvarende undersøkelse i 2019. Det samme gjorde Fafo i 2012. Alle tre rapportene fastslår at operativ maritim kompetanse er svært viktig for den maritime klyngen, sa Grepstad.
Rapportene bygger på spørsmål stilt til både sjøfolk og maritime bedrifter.
– Dette gir oss et godt innblikk om tilstanden for dagens maritime næring. Næringen og samfunnet er i stadig endring i tråd med ny teknologi. På bakgrunn av svarene vi har fått kan vi si noe om hvilke behov det blir for maritim kompetanse framover og om det er behov for en annen kompetanse enn den vi har i dag. Vi får også vite mer om i hvor stor grad målgruppene – de med operativ erfaring – er klare for omstilling.
– Vi står da igjen med spørsmålet hvordan vi kommer oss dit. Her gir ikke rapporten alle svar, men med et solid faktagrunnlag har vi større sjanse til å velge riktig retning, sa Grepstad.
Over 5600 sjøfolk og drøyt 100 maritime bedrifter og aktører har svart på undersøkelsen. For sjøfolkenes del er det viktig å kartlegge hvor lenge de planlegger å seile. 60 prosent tenker de skal seile resten av yrkeskarrieren mens 40 prosent tror de skal over i et annet yrke.
– Det betyr at vi må utnytte og utvikle kompetansen for begge gruppene, sa Grepstad.
Han synes svar fra de som allerede har gått i land også er interessante.
– Hele 90 prosent mener kompetansen fra sjøen er relevant for sin nye jobb. Kanskje ikke så rart fordi de aller fleste sjøfolk fortsetter i den maritime klyngen når de går i land.
Kanskje litt overraskende er det ikke familiehensyn, men mulighetene for en spennende jobb som er hovedårsak til karriereskiftet.
Når det gjelder behovet for etter- og videreutdanning viser undersøkelsen at det er de seilende som har størst behov for denne type kompetanseheving.
Over 80 prosent i de maritime bedriftene tror at erfaring fra sjøen vil ha betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse fram mot 2030.
– Dette er faktisk enda bedre tall enn det som er kommet fram i tidligere rapporter, sa Grepstad.
Veien videre
Hva er så veien videre? Her viste Grepstad til Guy Kawasaki som har bakgrunn fra Apple og Google.
– Vi kan vel fastslå at dette er bedrifter som har vært helt OK på innovasjon, kompetanse og utvikling, smilte Grepstad, og fortsatte:
– Et viktig prinsipp han bruker for å være innovativ og for på den måten skape vekst er noe han kaller «Jump the Curve». Overført til maritim kompetanse betyr det at etter hvert som vi blir bedre og bedre i måten å jobbe på så flater potensialet ut. Da må vi være enda mer innovative, kanskje tenke helt nytt og gjøre et hopp for på den måten å sikre ny forbedring og vekst.
Målet må være at hele den maritime klyngen forblir i verdenstoppen, avsluttet Syver Grepstad.
Mer fra Arendalsuka på side 36-40.
Paneldebatt om livslang læring
DEBATANT: Odd Rune Malterud.
Jogvan H. Gardar
Assisterende direktør og fagsjef i Det norske maskinistforbund, Odd Rune Malterud, tok i en paneldebatt om livslang læring og behov for kompetanse til orde for en sterkere individuell karriereplan.
– Det er enormt behov for å få anerkjent sjøfolks kompetanse formelt, sa han, og påpekte at man om bord har vakt- og sikkerhetsfunksjon i et 24/7-samfunn og at man opererer høyteknologiske skip.
Den kampen som har pågått i mange år handler aller mest om minimumsbemanningen om bord. Sjøfolk blir i stor grad behandlet som ikke-folk, og da får man heller ikke jaget etter yrket.
– Det å operere skip manuelt er grunnlaget for å beherske høyteknologien, sa han, og vi må lære oss å kommunisere multifunksjonelt, med andre disipliner.
Malterud mente også at dette er et av verdens mest interessante yrker, men at man i Norge sitter for mye på sin egen tue, med skille mellom lærlinger, kadetter, sjøfolk og landansatte.
– Se for eksempel til Singapore. Der samarbeider man i langt større grad på tvers av utdanningsnivå, stillinger om bord og maritim videreutdanning, sa Malterud.
Ingrid Schjølberg, professoer, NTNU, mente det ville være stort behov for sjøfolk også i framtiden. I dag er det langt flere kvinner som velger teknologiske fag, enn for noen år siden.
– Det vil være mennesker om bord på autonome skip, i tillegg til behov ved kommandosentraler.
– Kommandosentraler på land vil være veldig attraktivt for kompetente sjøfolk med familie og barn, repliserte Malterud.
– Det er viktig å se på maritim næring i et større perspektiv. Undersøkelser foretatt av EU sier det samme som her hjemme. Behovet for sjøfolk er stort, sa Odd Rune Malterud.
Christoffer Bøhmer, seniorrådgiver DNV og Geir Sekkesæter, administrerende direktør OSM Maritime Group, ga klart uttrykk for det samme.
– Vi i DNV ønsker sjøfolk med erfaring fa sjøen, sa Bøhmer.
– Det er vanskelig å opprettholde operasjonell kompetanse i landorganisasjonen, sukket Sekkesæter.
Rådgiver Jon Andersen Røse var like klar i et av innledningsforedragene:
– Operasjonell erfaring fra sjø pluss IKT- og digitalkompetanse er det det vanskeligste og viktigste å få tak i. Våre undersøkelser viser også økt behov for lærlinger og kadetter. 50 prosent av våre medlemsbedrifter svarer dessuten at det er økt behov for både etter- og videre-utdanning i de enkelte rederier.
